Kraftoverskuddet i Norge er ca 10 TWh pr idag. Datasenteret alene spiser over halvparten av overskuddet.
Flere faser av utbyggingen
Første datasenter har effektbehov på 120-240 MW
Det utgjør ca 1,7 TWh (ved 80% uttak)
All industri på Herøya bruker pr idag 1,3 TWh
Det er planlagt 6 datasentre, som tilsammen utgjør 860 MW
Google anslår 6+ år til de når maks kapasitet
Beslaglegger ny kraftproduksjon
Google vil ikke eie/drifte ny kraft selv, de foretrekker kraftkjøpsavtaler over mange år
Vindmøllepark på Tellenes i Rogaland er alledere "båndlagt" i 12 år.
50 vindmøller, 160 MW (ca 520 GWh i året)
Trengs minst 260 vindmøller til for å dekke behovet
Tilsvarende for solcelleparker vil kreve områder lik 9700 fotballbaner, 38 ganger Oslo sentrum.
Fritzøe eier skog fra Larvik til langt opp i Telemark og er i samtaler med utbygger(e) om 80-100 vindmøller, samt solcelleparker.
Massiv nedbygging av natur
Vi går fra stabil produksjon og forbruk til tredobbling av dagens nivåer
Fordel: økonomisk vekst, nye jobber, bedre kommuneøkonomi
Bakdel: Store inngrep, tap av natur ved kyst og fjell
Google kjøper ut mesteparten, lite igjen til eksisterende industri
Kompromiss: Kun ny kraftproduksjon på eksisterende grå arealer
Prisen for Gmail og AI
Kost / nyttevurdering må gjøres
Googles holdning: billigst mulig!
Valgte bort solceller på datasenteret, kostet mer og snømåking var brysomt. Kraftkjøpsavtaler var billigere.
Stille krav og regulere
Prinsipprogram i Larvik vil unngå nedbygging av natur
Larvik kommune anbefaler at det sendes forhåndsmelding til NVE uavhengig av solkraftanleggets størrelse. Opplysningene som inngår i forhåndsmeldingen oversendes også til kommunen, som fremmer prosjektet til politisk avklaring og eventuelt gir innspill på tema som bør konsekvensutredes for det aktuelle prosjektet.
Kommunen ønsker å vurdere prosjekter på “grå” områder. Det vil si områder som er avsatt til eller i realiteten er masseuttak, grustak, riggområder, steinbrudd, deponiområder m.m
Ved forslag om etablering på dyrkbar mark skal det legges frem muligheter for sambruk av områdene til produksjon, beite og dyreliv, samt plan for tilbakeføring eller eventuelt nydyrking når konsesjonsperioden er over.
Prosjekter på områder med dyrka mark bør avvises.
Prosjekter i områder med store friluftslivsinteresser bør avvises.
Før aktuelle områder kan tas i bruk må det foretas både en naturkartlegging etter NIN metoden og håndbok 13, samt en artskartlegging. Prosjekter på karbonrike områder, eller områder med naturtyper eller arter med stor eller svært stor verdi, bør avvises.
Prosjekter skal gjennomføres med minst mulig terrenginngrep. Det anbefales bruk av jordspyd. Det anbefales at solcellepanelene nivelleres uten at terrenget planeres.